Trafikkleder T-bane, Faizan Afzal
Det er klart oppgaven som trafikkleder på Driftssentralen er hektisk mens det står på, men det er jo litt av appellen med denne jobben – adrenalinet og utfordringen med å huske alt du har gjort og lagt ut på de forskjellige systemene vi har til rådighet. Jeg trives veldig godt, jobben er utfordrende. Det går jo i bølger – du har alltid noe å gjøre, men plutselig tar det helt av – og da må du være klar til å hive deg på.
For at plassen min skal fungere er vi avhengige av de som sitter foran som trafikkledere. De som sitter foran har mye kontakt med togene, og har mye å passe på – det kan være at det skjer så mye på radioen og telefonen mens de har kontakt med alle togene som skal kjøres gjennom området vi har problemer med. Dette er et lagarbeid, der vi er helt avhengige av hverandre for at resultatet skal bli bra, og da er det klart du legger deg ekstra i selen når det kreves.
Bakgrunn
Jeg arbeidet som togfører på T-banen i litt to og et halvt år før jeg begynte som trafikkleder, og der har jeg vært i et snaut år.
Hvor er togene?
I en avvikssituasjon er det kritisk at kommunikasjonen oss i mellom fungerer slik at vi får viderebrakt den beste informasjonen til passasjerene. Dette er førsteprioritet både for meg og for trafikklederne. De må legge til rette for at togdriften blir opprettholdt på flest mulig strekninger med færreste mulige forsinkelser. Jeg skal fortelle de reisende hvor togene er og hvor forsinket de er, og årsaken til problemene. Jeg sitter også med headset for å få med meg mest mulig av det som skjer i trafikken.
Tog kan bli snudd på linja, og da er det viktig at jeg for eksempel vet at et tog blir snudd på Ryen, da vil avgangen mellom Ryen og Bergkrystallen og tilbake være innstilt. Samtidig har jeg en rekke andre oppgaver. Jeg legger ut SIS-meldinger, for de enkelte linjene. Programmet krever full oppmerksomhet. Legger jeg en melding «over» en annen for en av sentrumsstasjonene for eksempel – blir resultatet kinesiske tegn på stasjonsskjermene. Og det får du ingen feilmelding på. Det tar litt tid å skrive og markere, så kan du velge hvordan du vil ha meldingen rullet ut – nede i en vanlig tekst, eller som servicemelding.
Å holde hodet kaldt er første bud
Det er mye som skjer på kort tid, for de reisende på plattformen er fem minutter uten informasjon veldig lang tid. Ved avvik kan sanntidsinformasjonen vår «miste» enkelte tog når vi har gjort mange endringer ute på linja.
Hva spør folk om?
De fleste lurer på hvordan vi takler stresset, men det gir deg jo også ekstra energi – og det er når det virkelig koker og du lander situasjonen slik at alle er fornøyd at det er ordentlig morsomt på jobben.
Høyttalere, Twitter, telefoner
I tillegg har vi høyttalerne. De er viktige fordi det er lettere for de reisende å få informasjonen den veien enn å måtte gå til tavlene for å lese. Derfor bruker vi begge løsningene, slik at kundene vet hvor togene er..
Så er det Twitter, der har vi mange følgere. Folk bruker sosiale medier aktivt, og kan lett sitte hjemme og se om alt er som det skal være. Der oppdaterer vi jevnlig ved avvikssituasjoner. Trafikanten får også et eget førstevarsel, før de følger Twittermeldingene våre, for å kunne viderebringe det til de som ringer dem. Det hender vi ikke rekker å sette inn alle innstillingene. Så, vi tar det nødvendigste og det mest matnyttige for de som skal reise. Vi har også meldinger til ledergruppen, der vi melder alle typer avvik. De går til i underkant av 70 personer som skal holdes oppdatert underveis i situasjonen.
God informasjonsflyt gir få telefoner
Det er det vi hovedsakelig holder på med. I tillegg renner det inn telefoner fra media, som også skal informeres. Kommunikasjonssjefen, som har kontakten med media får også meldinger fra oss.
–Så, dess bedre du gjør jobben din dess færre telefoner kommer inn?
–Ja, det er gjennomgående. Ruter og Østlandssendingen ringer uansett. Så, du har litt å henge fingrene i på denne plassen – og det er før alle andre i bedriften ringer hit fordi de også lurer på hva som skjer.
I begynnelsen tar det litt tid. Du kvier deg litt, og er stresset for å skulle si noe feil. Jeg husker den første stansen min – da stressa jeg veldig fordi jeg ville at alt skulle gå bra. Jeg fikk det til, men var nervøs og det hørtes godt ut også. Det gikk over fort, etter fem, seks ganger ordnet det seg – og jeg blir mer og mer glad i denne plassen. Planen er å bli her ja, Jeg trives veldig godt og har en jobb der jeg gleder meg til å gå på jobben hver dag.
Hva med de som nå synes dette høres fristende ut?
Hvis du vet du har et ryddig hode, og er forberedt på å bruke tid som togfører på å skaffe deg erfaring, da er det bare å tråkke til. Er du egnet til denne jobben blir det fort plukket opp av rekruttererene. Stillinger som togførere blir lyst ut med jevne mellomrom og er et bra sted å begynne.