Hopp til innhold Hopp til hoved meny Gå til Søk Hopp til kontaktinformasjon
Du bruker en utdatert versjon av Internet Explorer. Noen funkjsoner fungerer kanskje ikke som de skal. Vennligst oppgrader for en raskere og bedre opplevelse.
Sporveien består av forskjellige virksomheter
Dette er brødsmuler for å hjelpe deg å navigere


Kolsåsbanen

kolsås.png


Kolsåsbanen ble i oktober 2014 gjenåpnet etter åtte år uten trafikk, og Bærums befolkning fikk igjen T-bane hele veien til Kolsås. Søndag 12. oktober gjenåpnet stasjonene Gjettum, Hauger og Kolsås og T-banen trafikkerer med det hele strekningen på Kolsåsbanen.

Gjenåpningen av den tradisjonsrike Kolsåsbanen fra 1924 representerer en viktig milepæl i utviklingen av kollektivtrafikken i Akershus og Oslo. Banen er bygget med metrostandard og er i dag en kapasitetssterk og moderne T-bane som er raskere og sikrere enn den gamle Kolsåsbanen.


Bakgrunn

Hopp over det området

Kolsåsbanen er en viktig del av Osloregionens T-banenett og er betegnelsen på banestrekningen som strekker seg fra Sørbyhaugen i Oslo til Kolsås i Bærum, en t-banestrekning på 12,1 kilometer. Banestrekningen ble stengt 1.juli i 2006 på grunn av et stort oppgraderingsbehov. Etter dette er banen gradvis utbygd og oppgradert til topp moderne metrostandard. Sporveien er byggherre for hele oppgraderingen av Kolsåsbanen og forvalter og drifter T-banenettet


Fremdrift

Hopp over det området

Milepæler i utbyggingen

  • 18.august 2008 ble delstrekningen fra Montebello til Åsjordet stasjon åpnet og tatt i bruk.
  • 17.august 2010 ble banen forlenget og åpnet til Bjørnsletta stasjon.
  • 15.august 2011 ble driften videreført og forlenget til Ringstabekk og Bekkestua stasjon.
  • 8.oktober 2012 ble banen forlenget til Gjønnes stasjon.
  • 15.desember 2013 ble banen ferdigstilt videre fra Gjønnes til Haslum og Avløs stasjon.
  • 12.oktober 2014 ferdigstilte Sporveien Kolsåsbanen fra Avløs videre til Gjettum, Hauger og Kolsås stasjon.


Fakta

Hopp over det området

Oppgraderingen av Kolsåsbanen skjedde i tre faser:

  • Fase 1 omfattet oppgradering av Kolsåsbanen i Oslo på strekningen fra Sørbyhaugen (avgrening fra Røabanen) km. 4,62 til bygrensen ved Lysakerelven km. 8,00. Total lengde ca. 3,4 km med følgende stasjoner: Montebello, Ullernåsen, Åsjordet og Bjørnsletta. Kostnadsramme 553 MNOK.
  • Fase 2 omfattet oppgraderingen i Akershus (Lysakerelven – Gjønnes). Total lengde ca. 3,5 km med følgende stasjoner: Jar, Ringstabekk, Bekkestua og Gjønnes. Kostnadsramme 1180 MNOK.
  • Fase 3 omfattet videreføringen fra Gjønnes til Kolsås. Total lengde ca. 5,0 km med følgende stasjoner: Haslum, Avløs, Gjettum, Hauger og Kolsås. Kostnadsramme 1255 MNOK.

 

Øvrig fakta:

  • Kolsåsbanen har kostet 2,9 mrd. kroner, ca. kr 230 000 pr. lengdemeter
  • Lengde utbygd dobbeltsporet bane: inkludert trikk til Bekkestua
  • 13 stasjoner som til sammen har 3000 meter plattform, hver stasjonsplattform er 116 meter lang. Plattformene er tre meter brede.
  • På Bekkestua og Kolsås er plattformene plassert midtstilt.
  • 350 avtaler om midlertid eller permanent erverv av eiendom
  • Kolsåsbaneprosjektet har betalt for skifte av ca. 1000 vinduer langs banen
  • 8 hus er innløst, disse er solgt etter at banen er ferdig.
  • 40 000 sviller
  • 52 000 m skinner
  • Støyreduserende tiltak: 5427 m støyskjermer med en snitthøyde på tre meter, 145 000 løpemeter (18 000) kalk-sementpeler for å redusere strukturstøy.


Kart

Hopp over kartet


Film og bilder

Hopp over film og bilder

Åpning av Kolsåsbanen


Dette var slutt av innholdet. Footeren starter