Hopp til innhold Hopp til hoved meny Gå til Søk Hopp til kontaktinformasjon
Du bruker en utdatert versjon av Internet Explorer. Noen funkjsoner fungerer kanskje ikke som de skal. Vennligst oppgrader for en raskere og bedre opplevelse.

Sporveien består av forskjellige virksomheter

Dette er brødsmuler for å hjelpe deg å navigere


Ambisjon: Vi skal gjøre vårt for at Oslo kommune når sine målsettinger for miljø og klima.

 


Sporveien bidrar til å bedre luftkvaliteten og redusere klima­gassutslippene i Oslo gjennom å tilby miljøvennlig kollektivtrafikk. Miljøfokus er en naturlig del av vårt samfunnsoppdrag, og det er et viktig mål å unngå skader på mennesker og miljø. Unibuss og enheten Infrastruktur og prosjekter er begge sertifisert i henhold til miljøledelsesstandarden ISO 14001.

Klimaavtrykket ytterligere redusert

Sporveiens klimagassutslipp ble redusert med over 19 prosent i 2019. En viktig årsak er at produksjonen av strøm har blitt mer miljøvennlig i Norden, men forbedringen kom også av at Sporveien lykkes med å øke produksjonen av T-bane og trikk uten en tilsvarende økning av energiforbruk. Klimaregnskapet omfatter konsernet unntatt Unibuss og Bussanlegg.

Sporveien beregner klimagassutslipp med både lokasjonsbasert og markedsbasert metode i henhold til GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol). Den sier at virksomheter skal synliggjøre både reelle klimagassutslipp fra produksjonen av elektrisitet, samt markedsbaserte utslipp knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Sporveien kjøper opprinnelsesgarantier for kjørestrøm, som dermed gir null utslipp med markedsbasert metode. Resterende elektrisitetsbruk får imidleritd langt høyere utslippsfaktor ved markedsbasert metode enn ved lokasjonsbaset metode. Derfor får Sporveien høyere klimagassutslipp med markedsbasert metode.

Samlede klimagassutslipp i 2019 basert på markedsbasert metode var 9 378 tonn CO2-ekvivalenter.

Sporveien reduserte forbruket av elektrisitet med ca. 4 prosent fra 2018 til 2019. En stor del av dette var lavere forbruk av kjørestrøm til T-banen. Kjørestrøm til T-bane og trikk utgjorde rundt 74 prosent av det totale strømforbruket i 2019.

Sporveien gjennomfører en rekke tiltak for å effektivisere energibruken, både til kjøring og i verksteder, stasjoner og andre deler av bygningsmassen. Fornyelsesprogrammet for banestrømforsyningen er ett viktig tiltak for å redusere energibruk- og tap. Andre er mer effektiv belysning, oppvarming og ventilasjon i verksteder og på stasjonsområder.

I 2019 tok Sporveien i bruk 25 nye elbiler. De erstattet et tilsvarende antall dieselbiler og gjorde at halve kjøretøyparken var elektrisk ved utløpet av 2019.

Grønnere anlegg 

Sporveien stiller krav til miljø og fossilfrie løsninger i nye prosjekter, og erfaringene er gode. De nye kontraktskravene ble først tatt i bruk i baseprosjektene på Grefsen og Holtet, der begge anleggsplassene var fossilfrie. Det har gitt gevinster i form av lavere klimagassutslipp. På Holtet har bruk av serti‑ fisert biodiesel redusert klimagassutslippene fra arbeidsmaskinene med 65–80 prosent sammenlignet med konvensjonell diesel. I tillegg har bruken av elektriske anleggsmaskiner ved basene gjort de ansatte mindre eksponert for eksos og maskinstøy.

Sporveien opplever at bransjen er positiv til miljøkravene, og at den viser evne og vilje til å innfri dem. Massetransport til og fra anleggsplassen har hittil vært unntatt kravene, men Sporveien arbeider med å innføre krav også på dette området. Blant annet har Sporveien som krav at massetransporten ved oppgraderingen av T-banens anlegg på Ryen skal være basert på biodiesel. Sporveien jobber med å gjøre dette til en del av miljørapporteringen.

 

Avfall, gjenvinning og kildesortering

Prosjektporteføljen har stor innvirkning på avfallsmengdene, og i 2019 ble samtidig rapporteringen av avfall utvidet til å omfatte forurensede masser og slam. Medregnet forurensede masser og slam økte avfallsmengden med 52 prosent, fra 1 310 tonn i 2018 til 1 993 tonn i 2019.

Endringene i rapporteringen medvirket til at gjenvinnings‑ graden ble 53,5 prosent, mot 90 prosent i 2018. Kildesorterings‑ graden endte på 42,5 prosent, mot 71,3 prosent i 2018. Korrigert for forurensede masser og slam var kildesorteringsgraden 67,6 prosent mot 71,3 prosent i 2018.

Å styrke arbeidet med kildesorteringen har høy prioritet, og er nødvendig for å nå målet om 90 prosent sorteringsgrad innen 2030. 


Dette var slutt av innholdet. Footeren starter